Kuppet kom overraskende på de som har trodd på militærets reformvilje, men blir forståelig om man legger vekk den naive forestillingen om reformistiske militær-ledere som pådrivere for demokratisering. I realiteten var militæret aldri villig til å avstå fra makt, men ønsket et demokratisk skalkeskjul som kunne gi økt legitimitet innenlands og internasjonalt. I dette perspektivet er et militærkupp i etterkant av to knusende valgnederlag ikke overraskende.
Det er godt kjent at grunnloven fra 2008 skapte et hybrid-regime som sikret militæret maktposisjoner i parlamentet og regjeringen, samt vetomakt over grunnlovsendringer. Det som har fått mindre oppmerksomhet, er at militæret også designet et valgsystem som skulle sikre kontroll over den folkevalgte delen av dette regimet.
Forventningen var at militæroppnevnte og valgte parlamentsmedlemmer til sammen ville gi flertall for en regjering ledet av Union Solidarity and Development Party (USDP) og kontrollert av militæret. Mens militærets forrige grunnlov institusjonaliserte et ettparti militærdiktatur fra 1974 til 1988, var hensikten med 2008-grunnloven å skape et hybrid-regime ledet av et dominerende parti utgått fra militæret.